Se også omtalen og oversikten i Fjell og Vidde nr. 1-2010 (.pdf/889kB)

Med gode votter mener vi nettopp votter, ikke hansker. Å holde fingrene samlet er et viktig poeng i kulda. Skal du bruke vottene på fjellet, må de være vindtette og så lange at de overlapper godt med jakka eller anorakken. Det beste er at mansjetten er så vid at man kan trekke votten godt opp på ermet og stramme til slik at lukkingen blir helt vindtett.

Minst to lag

Votter med fast fôr passer ikke til variert bruk, de kan fort bli for varme eller for kalde. Den beste løsningen er en lang vindvott med en løs innervott. Vottene må passe godt inni hverandre, men behøver ikke være av samme merke. Innervotten bør være akkurat passe stor.

Yttervotten må være så romslig at det er lett å dra den utenpå også når man er kald på fingrene og har dobbeltvott på den andre hånden, men ikke større enn at dette går akkurat. Den som fryser lett på hendene, må ha litt plass til ytterligere en tynn vott eller vante innerst.

Materialer

Yttervotten må være vindtett, men så lenge snøen ikke er våt, trenger den ikke å være vanntett. Men den bør ha best mulig fukttransport slik at man ikke blir våt og kald når man svetter på hendene. Aller best er ren bomull, men også polyester-bomull og andre votter uten teipete sømmer fungerer bra. De eneste som leverer bommulsvotter, er Hestra og Norrøna. Vanntette votter med teipete sømmer er langt klammere, men de er gode i regn og sludd og er ideelle som reservevotter. Svetter man minimalt på hendene, kan de fungere like bra som vanlige vindvotter.

Innervotten må isolere bra også når den blir fuktig. Ull er det klart beste materialet, men også kunstfiberfleece og vatterte votter med polyesterfiber er bra om de ikke blir særlig våte. Tykkelsen må velges ut fra avkjølingen på utsida (vind+temperatur) og hvor varme hender man har.

Slitestyrke

Votter i bomull og polyester-bomull må ha forsterkninger i kraftigere materialer som skinn, kunstskinn eller annet kunststoff. Innervotten holder også lenger om den er forsterket.

Særlig viktig er det om man også bruker innervotten for seg selv. Tovete ullvotter holder ganske lenge uten forsterkninger, og som andre strikkevotter kan de stoppes. Det kan ikke votter i pile- eller fleecemateriale, derfor har de dårlig slitestyrke om man ikke har skallvott utenpå. En viss innblanding av kunstfiber kan gjøre ull mer slitesterkt uten at isolasjonsevnen svekkes. Dun- og fiberisolasjon er ikke så slitesterk, særlig ikke inni håndflaten. Derfor er det best om fôr av denne typen er utbyttbart.

Ekstra kalde hender

Tykke dun- eller fibervotter er varmest, men når man går med staver og klemmer isolasjonen flat inni hånden, er det ingen merkbar forskjell på disse og gode tolagsvotter. Uansett er ingen av kombinasjonene varme nok for den som fryser lett på hendene. Begge løsningene må suppleres med en tynn innervott eller vante. Varmest er det med tynne ullvotter, de er ikke å få kjøpt. Her er det altså bare å sette i gang og strikke.

Se strikkeoppskrift på noen ganske tynne fôrvotter

Vil man ikke strikke, er tynne ullvanter et brukbart alternativ. Fryser man så mye at man trenger mer enn tre lag, er løsningen å bruke varmepakninger inni vottene. Det er viktig at varmeeffekten varer minst seks–sju timer for at dette skal være praktisk.