| Forsiden | Turplanlegger | Om DNT | Turer og aktiviteter | DNT der du bor | Bli medlem |
Kvisteløypene viser vei i vinterfjelletPå vinteren blir de mest brukte rutene i fjellet merket med kvist. Alle disse blir merket til påsken, men noen ruter er merket i et lengre tidsrom. Kvisteløypene er lagt av erfarne fjellfolk som vet hvor det er trygt og best å gå. De merkede vinterrutene (kvisteløypene) følger skredsikre traseer, og er ofte det beste veivalget hele vinteren, men vær oppmerksom på at det kan forekomme snøforhold som gjør dem utrygge når de ikke er inspisert og merket. Husk at du uansett må ta hensyn til skredfaren når du er ute på tur, selv om du følger kvisteløypene. Totalt blir det kvistet omtrent 6.500 km løyper over hele landet hver vinter. Avvik fra oppgitte datoer for merking kan forekomme på grunn av vær- og føreforhold som gjør det umulig å få satt ut kvisten i tide. Vær oppmerksom på at ruter som er kvistet ett år ikke nødvendigvis blir kvistet det neste, noen kvisteruter blir kanskje nedlagt, og nye ruter kan bli kvistet. Det samme gjelder tidspunktet for kvistingen og varigheten av vedlikeholdet. Selve traseen for ruta kan også endre seg fra vinter til vinter, avhengig av snøforholdene. Større endringer av rutene vil alltid bli tatt inn i rutebeskrivelsene på turistforeningen.no. Det lønner seg derfor å sjekke rutebeskrivelsene når du planlegger turen din. Her finner du også tidsrommet ruta skal være merket. Planlegger du skiturer i fjellet bør du også studere årets kvistekart. Det viser et samlet bilde av hvilke ruter som er kvistet og datolista viser i hvilket tidsrom. Kartet finner du på turistforeningen.no og i første utgave av Fjell og Vidde hvert år. Slik kjenner du igjen kvistingenDe fleste vinterrutene blir merket med bjørkekvist, men enkelte steder kan det også være merket med bambusstikker eller plaststaver. Noen steder er det permanent merking, som i Sylan. Kvistene plasseres i mest mulig rette linjer med slik avstand at du skal kunne se neste kvist selv i tett snøvær. I skjermede og oversiktlige daler kan det være 50 meter mellom kvistene. I svinger og på værharde steder står de ofte med 10-20 meters mellomrom. Høyden på kvisten varierer også etter snømengden som er vanlig i området. Rundt Finse er det for eksempel vanlig med kvist på over tre meter. Følg alltid med på kartetSelv om de merkede vinterrutene ofte er et trygt veivalg i vinterfjellet kan du ikke alltid stole på merkingen. Kvist kan være føyket ned, og enkelte steder er det et problem at rein beiter på kvisten og river den over ende. Følg derfor alltid med på kartet når du går, slik at du til enhver tid vet hvor du er. Selv om du går etter en merket vinterrute, anbefaler vi å gå flere i følge. Er sikten dårlig, har dere da muligheten til å la en person stå igjen ved siste kvist mens de andre leter etter neste. Også i utforkjøringene står kvistene i rette linjer. I dårlig sikt kan det derfor være nødvendig å ta av seg skiene og følge kvistingen til fots slik at du ikke taper den av syne når du svinger ut av løypa. Stol ikke 100 % på inntegningen Vintermerkinga er inntegnet på de aller fleste turkart, men ikke på Norge 1:50 000. Det er viktig å ha nyeste utgave av turkartene slik at inntegninga er riktigst mulig. Våre beskrivelser tar alltid utgangspunkt i de nyeste kartene. Likevel kan det hende at denne vinterens trase avviker fra kartets. Avvik på 1-200 meter vil sjelden bli nevnt i rutebeskrivelsene våre, men større avvik blir tatt inn straks vi får melding om det.
|