Oversikt over viktige historiske hendelser i Vassfaret
1714
Tømmerfløting i Vassfaret pågår. Hedølingen Harald Sukke selger sin oppbygde dam i Strøen til Nils Iversen Tyrholm fra Drammen.
1748 og 1753
Første tinglyste rydning i Vassfaret av de to flåværingene Erich Tollefsen og Ellev Jonsen.
1800-tallet
De fleste gårdene i Vassfaret var bebodd og bygdesamfunnet drev en periode skole. Etter hvert flyttet innbyggerne til andre bygdesogn, eller utvandret til Amerika.
16.08.1906
Gjetergutten Johan Sagadalen blir så hardt skadet av en liten bjørnebinne, ved Blåfjellhaugene ovenfor Domfetsætrene, at han avgår med døden etter noen få uker på Drammen Sykehus.
1921
Den siste vassfaringen Berte Skrukkefyllhaugen, flyttet til Flå.
1933
Dette året var en milepæl for bjørnen i Vassfaret. Med forfatteren Mikkjel Fønhus i spissen gikk flere grunneiere i Vassfartraktene inn for frivillig fredning av bjørnen på sine eiendommer. Tilsammen ble bjørnen fredet på et ca. 500 tusen mål stort område mellom Ringerike, Ådalen, Valdres og Hallingdal.
1935-39
Den Norske Turistforening fredet dalføret for egen virksomhet.
Ca. 1948
Foreningen Vassfarets Venner stiftes.
1954
Det første offentlige tiltak for fredning av dalstrekningen kom i gang. Ved kongelig resolusjon ble det opprettet et skogreservat på 1500 dekar i Buvasslia ved Bringen i det indre Vassfaret.
1955-57
Skogsbilvei fra Hedalen til Aurdalsdammen og Nevlingsdammen bygges.
Ca. 1960
Skogsbilvei fra Flå og Veneli bygges.
1964
Innstilling om å gjøre Vassfaret til Nasjonalpark. Dette ble det forøvring ikke noe av da hele området var i privat eie.
1965
Forsvaret ville dette året gå inn for å anlegge skytefelt i Vidalen. Dette ville innebære en forstyrrelse av Bukollgrasinga i Vidalen, et viktig område for beitende bjørn. Planene for skytefelt i Vassfartraktene ble lagt på hylla som en følge av Kåre Elgmorks vurderinger av Vassfarets verneverdier. Han var da dosent ved Zoologisk laboratorium. I kølvannet av dette ble Vassfaret i 1969 en del av det Internasjonale Biologiske Program (IBP). Vassfaret ble dermed et internasjonalt referanseområde for barskog i Nord-Europa, noe som innebar mulighet til å forske på naturforholdene i dalføret.
1968
Tømmerfløtningen i Vassfaret legges ned.
28.05.1971
Stortinget fredet bjørnen i Vassfaret, og det offentlige påtok seg utgiftene til erstatning. Dette var en stor dag for Mikkjel Fønhus, det han hadde kjempet for i hele sitt lange liv ble endelige en realitet.
1973
Nok en gang ble privat initiativ for bevaring av Vassfaret satt i gang. Også denne gangen var en av foregangsmennene Mikkjel Fønhus. En delegasjon ble sendt til kommunalminister Oddvar Nordli, der kravet bl.a. var å sikre dalføret ved varig vern mot kraftutbygging.
28.10.73
Vassfarets ivrigste forkjemper, bjørnefrederen og fortatteren Mikkjel Fønhus døde.
1974
Midlertidig forbud mot hyttebygging vedtatt av Miljøverndepartementet.
1981
Stortingsmelding om "Vern av Vassfaret". Av denne framgår det at vernet må være av en slik art at det ikke skal skje inngrep slik at Vassfaret vil miste sitt naturlige særpreg. Det skal likevel tillates skogsdrift og veibygging i dalføret, dog ikke gjennomgående vei. Stortinget ga i 1982 klarsignal for vern av Vassfaret.
28.06.1985
Det endelige vernet av Vassfaret ble opprettet. Det omfattet fire ulike typer vern. Det var "Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde","Indre Vassfaret landskapsvernområde", "Bringen naturreservat" og "Ni særskilte verneområder" (reservater). Til sammen utgjorde disse områdene et areal på ca. 260 000 dekar.
1988-89
Skogsbilvei fra Nevlingsdammen til Øvre Grunntjern bygges.
1990
Avtale mellom Landbruks- og Miljøverndepartementet på den ene siden og seks grunneiere på den andre om en kulturvernplan i Indre Vassfaret landskapsvernområde.
Skogsbilvei fra Veneli ned til Vassfaret bygges.
1991
Tømmerfløtning startes igjen som ledd i kulturvernplanen.
1991-95
To naturstier med innlagte poster med informasjon om Vassfaret anlagt på Flås side av dalføret.
1997
Vassfaret bjørnepark åpnes for publikum.
Vassfaret får sin første "hyllningsside" på internett.
(De fleste av disse opplysningene er hentet fra Sidsel W. Kvarteig`s hovedfagsoppgave i folkloristikk: Vassfaret - En analyse av forestillinger, forventninger og opplevelser. Skrevet ved inst. for kulturstudier UIO, 1999)
|
|
